Sammen med den pianobaserte trioen sin ga Sinne Eeg en førsteklasses konsert på Sinus fredag kveld. Stilmessig befinner hun seg innenfor den moderne mainstream-jazzens domene. Det finnes muligens et og annet utsyn mot tradisjonen til Joni Mitchell, men fraseringene og hennes eget melodistoff plasserer Sinne i jazzen. Her er det ingen fancy eksperimentering eller påtatt modernisering, bare uttrykksfull formidling av sterke låter. Ved siden av flotte egenkomposisjoner har Sinne materiale fra kvalitetssikrede eksterne kilder på repertoaret.
Covers, sier du? Tja, i Sinnes tilfelle handler det om å gjøre låtene til sine egne, tilføre en bit av sin egen sjel, gi dem livskraft og troverdighet. Fredag leverte hun for eksempel Michel Legrands «The Windmills of your Mind» med nerven, følelsen og klarheten til en som ønsker å si noe. På «My Favourite Things» tok Sinne fram både leken improvisasjon og bluesete kraft, og underveis bød hun både på svingende jazzlåter og tilbakelent samba. Sinnes egne sanger handler gjerne om kjærlighetens såre sider; lengsel og følelser som har sluknet. Kanskje ikke så ustyrtelig originalt, men Sinne formulerer seg bra, og hun pakker tekstene inn i et ypperlig melodistoff som kler innholdet. Viktigst er likevel hennes overbevisende vokale formidling. En sterk stemme med klang og feeling i massevis. Blant konsertens mange melankolitunge høydepunkter var «Silence» og «Love is a Time of the Year», og selv om vokalisten selv sto i begivenhetens sentrum, skal det i rettferdighetens navn sies at hun hadde støtte i en utmerket jazztrio. Nyanserikt akkompagnement og kreative soloinnslag.
Om det er deilig å være dansk i Norge, skal jeg ikke uttale meg om. Vi hadde i alle fall en fin jazzopplevelse på Sinus i selskap med en formidlingssterk dansk vokalist på festivalens nest siste dag.
Svingende og virtuost
The Real Thing leverer musikken sin med presisjon, driv og virtuost spill. Konsertstedet Beddingen er godt egnet til de uformelle arrangementene. Røft og høyt under taket, litt industrielt. Denne kvelden sto The Real Thing på scenen.
Musikken tar, som kjent, opp i seg elementer av souljazz, swing, bop, latin og funk, og ved siden av gitar og saksofon er orgelet det definerende innslaget i lydbildet. Materialet er rett på sak, ukomplisert og fengende, og ved siden av et godt drillet samspill står musikerne frem som virtuose solister. Låtene spenner fra ballader til hardtsvingende jazz i gata til Jimmy Smith og Wes Montgomery, og går presist for seg, også når «de ekte sakene» kjører tempoet på maks. Det er alltid en fryd å høre Staffan William-Olsons oppfinnsomme og melodisikre improvisasjoner, og når solist-pliktene kaller ligger verken organist Palle Wagnberg eller saksofonist Dave Edge langt etter.
Alle foto: Andreas Mareliussen
Tekst: Kjell Nordeng
