Av Kjell Nordeng
En aldri så liten jazzinvasjon fra sør med andre ord, og for undertegnede ble dette et av festivalens mest spennende øyeblikk. Skjønt øyeblikk og øyeblikk, fru Blom, vi snakker om halvannen time, og reint musikalsk skjedde det mye på den tiden.
Med blant annet to trommiser, synth, vibrafon, vokalist og ei solid blåserrekke på laget disponerte bandleder Hanna Paulsberg (tenorsaksofon) over et ensemble med mange muligheter både for klanger, soloinnslag og fylde. Disse utnyttet komponisten til fulle, slik at konserten tok oss med gjennom ulike, kontrasterende deler. Nedstrippede sekvenser sentrert rundt lekent vibrafonspill vekslet med mørke blåserklanger og kraftig, funky ensembletrøkk. En viss dynamikk i sving, altså.
Det skulle heller ikke mangle på velkomponert melodistoff eller kreativ improvisasjon. Noen ganger beveget solistene seg i et melodisk mainstream-jazzleie, andre ganger var de på full fres mot mer avantgardenære former.
I sentrum for begivenhetene lå sangen, eller de vokale melodiene i Hanna Paulsbergs komposisjoner. Helhetlig sett beveget låtene seg mellom soul og jazz. I de instrumentale delene veiet jazzen tyngst, mens soulingrediensen var tydeligst i noen av sangpartiene. Ved et par anledninger tok kveldens utmerkede vokalist Marianna Sangita turen innom rap, og tro det eller ikke, jodling. Det sistnevnte kan stå som et eksempel på at jazz-trønderne rydder plass til en dæsj humor i den moderne souljazzen sin.
Åpningslåten «Joy» startet det hele med en «vanedannende» bassgang, og utviklet seg etter hvert til å bli et spenninsfyllt varsel om hva konserten skulle handle om. Blant kveldens vakreste melodiskudd var låtene «Girls» og «Oui», mens «Fruity Looty» viste jentene som frontet det hele fra sin frekkeste side. Både morsom og på bunnen litt alvorlig var den nærmest poppete «Syngedame», og det var vel «innafor» å trekke på gliset av ei tekstlinje som «vi cruiser landet rundt i lekre biler, hver kveld står vi på scenen, gutta hyler».
Oppsummert: både tøft, mangesidig, oppfinnsomt, dynamisk og melodisterkt. Hva mer kan man forlange?
