Beharie er et av 2023-festivalens mest åpenbare ungdomsfrierier. Et tilbud til unge folk uten store jazz-interesser. Så lenge kvaliteten holder er det ikke noe galt eller tvilsomt i det, men alderssnittet blant de som besøkte Beddingen kulturhus fredag kveld fikk de andre konsertene jeg har vært på til å se ut som foreldremøter. Oppslutningen og responsen var upåklagelig, og dermed ble Beharie ei både vellykket og strategisk riktig booking.
Helt siden han platedebuterte for fire år siden har Beharie vært en suksess både hos kritikerne og publikum. Fredagens konsert viste hvorfor. Ikke bare skriver rogalendingen kvalitetssterke låter, men han synger dem med kraft, innlevelse og følelse. Få andre norske vokalister har så mye ekte soul i stemmen. Selve uttrykket balanserer mellom soul og pop med indie-legninger, og her finnes ikke en eneste sang som ikke fenger.Vekslingen mellom nakne ballader og raskere låter med fullt bandtrøkk ga konserten dynamikk, og blant kveldens høydepunkter var «Won ́t You Let Me Go» og den råflotte «Love me». I lydbildet lå både gitarer og keyboards, og ensemblet hadde vokalsterke karer nok til at koringene vi kjenner fra platene fikk den tyngden de skal ha. De som måtte lure på om Beharie allerede har brukt det beste låtskriverkruttet sitt fikk svar da han mot slutten matchet stemmen sin mot steelgitaren i den ferske «Do I Ever Cross Your Mind?». Nok en sterk låt i stilrein utførelse.
Joda, det ble en fin konsertopplevelse i selskap med Beharie og bandet hans. Men ærlig talt, drøye femti minutter er i korteste laget. En slags konsertenes svar på krympflasjon.
