Mens festivalens folk ryddet scenen etter Bodø Big Band ble vi underholdt av en trio som serverte myk-versjoner av gamle jazzstandarder. Lekkert spilt, og dersom kontrasten til kveldens andre hovedgjest var et poeng, så funket det perfekt. Myk er vel neppe ordet man vil bruke for å beskrive musikken til Tora og bandet hennes.
I velkjent rockestil stroppet Tora fra Trøndelag på seg gitaren, og slo til med en kraftfull konsert midt mellom hardrock, pop og blues. Toras stemme bærer melodiene uanstrengt både i rockere og ballader, og gitarspillet hennes er tøft og oppfinnsomt nok til å glede alle med sans for god gammeldags bluesinspirert poprock. Bandet lød tight og hardtslående, men det er vel likevel en overdrivelse å si at det var så utrolig spennende. På tross av en del fine og annerledes melodiløft i refrengene, beveget noen partier seg nært opp til forutsigbare og ordinære, slik at konserten tidvis ble litt kjedelig.
Tora uttrykte sin takknemlighet over å få spille for en smekkfull sal, og mellom låtene snakket hun ivrig i vei med sitt begeistrede publikum. Shut up and play, tenkte denne gamlingen noen ganger.
Tekst: Kjell Nordeng
Foto: Andreas Mareliussen, Eirill DeLonge & Sigurd Tangstad
