Tøft, men litt kjedelig

«No ska æ gjør det æ kan best. Hold` kjeft og spæll gitar», sa Tora mot slutten av Ramsalt-konserten. Helt enig, det var like før hun skravlet nerven ut av musikkopplevelsen.

Konsertanmeldelser av fjerde festivaldag

Mens festivalens folk ryddet scenen etter Bodø Big Band ble vi underholdt av en trio som serverte myk-versjoner av gamle jazzstandarder. Lekkert spilt, og dersom kontrasten til kveldens andre hovedgjest var et poeng, så funket det perfekt. Myk er vel neppe ordet man vil bruke for å beskrive musikken til Tora og bandet hennes.

Eirill DeLonge

I velkjent rockestil stroppet Tora fra Trøndelag på seg gitaren, og slo til med en kraftfull konsert midt mellom hardrock, pop og blues. Toras stemme bærer melodiene uanstrengt både i rockere og ballader, og gitarspillet hennes er tøft og oppfinnsomt nok til å glede alle med sans for god gammeldags bluesinspirert poprock. Bandet lød tight og hardtslående, men det er vel likevel en overdrivelse å si at det var så utrolig spennende. På tross av en del fine og annerledes melodiløft i refrengene, beveget noen partier seg nært opp til forutsigbare og ordinære, slik at konserten tidvis ble litt kjedelig.

Sigurd TangstadTora uttrykte sin takknemlighet over å få spille for en smekkfull sal, og mellom låtene snakket hun ivrig i vei med sitt begeistrede publikum. Shut up and play, tenkte denne gamlingen noen ganger.     

Tekst: Kjell Nordeng
Foto: Andreas Mareliussen, Eirill DeLonge & Sigurd Tangstad

Andreas Mareliussen