Sigrid er fra Grane, England fra Los Angeles. Sammen er de en perfekt match.

- Det er femten år siden jeg hørte Sigrid første gang. Ønsket om å gjøre noe sammen med henne har jeg hatt helt siden da, sier England.

Verken Sigrid eller England er nykommere i musikkbransjen.

Førstnevnte har blant annet samarbeidet med The Real Thing og vært med i teateret Edderkommens Ladies ́Night-forestilling. I 2020 ga jazzanmelder Tor Hammerø henne en strålende omtale for debutalbumet «Daga æ vil huske». Hammerø vektla blant annet Sigrids formidlingsevne.

Duo-makker England Brooks er heller ingen fersking i landsdelens jazzliv. Ikke bare har hun etablert seg som en ettertraktet liveartist, men det manglet ikke på anerkjennende kommentarer da hun slapp albumet «My Mother's Eyes» i 2016. «Albumet står sterkt og med en dypt personlig feeling. England Brooks ́ sømløse miks av klassisk swingende jazz og ekte soul hjemmefra gjør henne unik i den norske jazzfaunaen», mente anmelderen i Etnisk Musikklubb.

Det er en betydelig kulturell avstand fra Grane til Los Angeles. Ei utfordring?

- Nei, musikk er et universelt språk som kommuniserer på tvers av kulturer. Vi har kjent hverandre ei god stund og som duo er vi en god match, mener Sigrid.

- Sigrid legger sjel nok i de spirituelle låtene til å kunne sette en amerikansk baptistmenighet på hodet, slår England fast.

Etter at hun kom fra Los Angeles til Bodø i 2004 har England vunnet publikums respekt som jazzsangerinne. Det er også jazzen som preger albumet hennes. I samarbeidet med Sigrid Brennhauger hun imidlertid mindre sjangertro.

- Vi mikser sjangrene; her finnes både gospel, soul, jazz og popmusikk.Total frihet. Det viktige er at det er låter vi liker. Dette er garantert også sanger som publikum vil sette pris på. Vi gleder oss, sier de to damene.