Historikk
Les historien om hvordan festivalen ble dannet.
Bodø Jazz Open ble stiftet høsten 2010 av Jan Gunnar Hoff, Tore Johansen og Erik Johansen.
Bodø hadde i 1921 en av landets aller første jazzgrupper: Bodø Jazz Band. Etableringen av Bodø Jazz Open (BJO) i 2011 markerte dermed et solid 90-års jubileum for rytmisk musikk og jazz i Bodø.
EN ÅPEN SJANGERPROFIL
Som et ledd i BJO sin åpne genreprofil inviterte vi som vår første BJO-headliner i 2011 gruppa Focus, som regnes som et av historiens fremste progrock-band og stod bak klassikere som "Sylvia" og "Hocus Pocus" på 70-tallet. I 2012 presenterte vi en ny størrelse innen populærmusikken, gitaristen Larry Carlton som har samarbeidet med Steely Dan, Fourplay, Crusaders m.fl og må regnes som en av de mest innflytelsesrike studiogitarister noensinne. I 2013 hadde vi besøk av gitarlegenden Mike Stern, kjent fra en omfattende solokarriere og fra sitt samarbeid med bl.a Miles Davis og Blood, Sweat & Tears. BJO presenterte i 2014 Steve Gadd og norske LAVA, som to av headlinerne. I 2015 hadde vi åpningskonsert med vår største artist sålangt: Jan Garbarek Group.
BAKGRUNN FOR BJO
Hvorfor jazzfestival i Bodø? Her er 10 gode grunner.
1. TIDLIG UTE
Bodø hadde i 1921 en av landets aller første jazzgrupper, Bodø Jazz Band som bestod av 15 musikere.
2. STERKT RYTMISK MILJØ
Byen har hatt et sterkt pop- og rytmisk musikkmiljø helt siden 60- tallet med navn som Halvdan Sivertsen, Terje Nilsen og ASA Krogtoft. Senere har mange lokale band befestet byens gode rykte som et arnested for jazz/pop/rock- grupper og musikere. Nå senest Kråkesølv som slo igjennom på Bylarm 2009.
3. JAZZPIONÉRER
En viktig nordnorsk jazzpionér bosatte seg i Bodø i 1968 og fikk avgjørende betydning for jazzens fremvekst i byen. Dette var saxofonisten Kjell Bartholsen (d. 16/11-09) som var sentral i nordnorsk jazz fra ca 1970-1984 og også spilte på Kongsberg Jazzfestival og Moldejazz i 1974 og 1976. Bartholsen og saxofon-kollega Alf Kjellmann stod for mye av rekrutteringen til Bodøs jazzmiljø på 70-tallet.
4. INTERNASJONALT
Bodøs jazzmiljø har fostret mange jazzmusikere på nasjonalt og internasjonalt nivå: Finn Sletten, Bjørn Jenssen, Jan Gunnar Hoff, Tore Johansen, Henning Gravrok, Frode Nymo, Atle Nymo, Roger Johansen, Roger Arntzen, Børge Petersen-Øverleir, Arnfinn Bergrabb m.fl.
5. AKTIVT I DAG
I Bodø finnes i dag ett av få aktive jazzmiljø utenfor Oslo med fastboende musikere som opererer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
6. NETTVERK
Det er allerede etablert viktige nettverk som kan benyttes i festivalsammenheng, gjennom prosjekter med Pat Metheny, Steve Swallow, Chick Corea, Mike Stern, Alex Acuna, Lars Jansson, John Surman, Karin Krog m.fl.
7. AD LIB, SINUS, NNJS
Ad Lib Jazzklubb og Sinus er to landskjente institusjoner med lange tradisjoner innenfor jazz og rytmisk musikk. Ad Lib ble stiftet i 1976. Nordnorsk Jazzsenter ble etablert i Bodø i 1998.
8. DOMKIRKE, KONSERTHUS, UTESTEDER
Bodø Domkirke og konserthuset Stormen er naturlige samarbeidspartnere, i tillegg til klubbkonserter på Sinus og på andre utesteder i byen. Kor- og kirkemusikkmiljøet står sterkt i Bodø og samarbeider ofte med jazzaktørene. Bodø Big Band er et aktuelt prosjektensemble i festivalsammenheng.
9. KOMPAKT BY
De mest vellykkede jazzfestivalene i Norge ligger i mindre og kompakte byer som Voss, Molde og Kongsberg. Bodø har mye av det samme potensialet, byen har gangavstand til alle arenaer og ligger nær flyplassen.
10. LYDKOMPETANSE
Et av landets beste lydfirma, Lydteamet - er lokalisert i Bodø og kan levere alle de tjenester som en festival trenger.
MÅLSETTING OG IGANGSETTING
Vi konkluderte høsten 2010 med at Bodø manglet en spydspiss-festival som kunne ivareta og styrke byens viktige rolle som pådriver innenfor jazz og improvisert musikk. Dermed ble den første festivalen gjennomført i 2011 og målsettingen var (er):
1) Å tilby jazzkonserter på høyt kunstnerisk nivå for barn, unge og voksne.
2) Å videreføre og videreutvikle det sterke jazz- og rytmiske musikkmiljøet i Bodø.
3) Å bidra til nyrekruttering innenfor rytmisk musikk gjennom tiltak for barn og unge. workshops og seminarer etc.
4) Å ha en ÅPEN profil mot «fusion», rock og beslektede uttrykksformer for å skape et publikumsmessig solid fundament for festivalen
5) Å skape en ÅPEN kunstnerisk plattform der lokale, nasjonale og internasjonale artister møtes, i kreative prosjekter med profesjonelle såvel som amatører.
