En kveld i nordens L.A.
Et kåseri om hvordan Bodø kommer til å bli snudd på hodet når Al McKay Allstars – «Earth, Wind & Fire Experience» gjester Scandic Havet.
Tekst: Sondre Thorbjørnsen
Allstar-frontfigur Al McKay har holdt det ekte siden før Odd Tore Fygle ble hvit i luggen, og i 1973 ble han et fullverdig medlem av legendariske Earth, Wind & Fire. På platen Head To The Sky fra samme år hører man hans ville, venstrehendte gitartoner – men det høres ikke venstrehendt ut, for å si det sånn. Hør for eksempel den fantastiske Edu Lobo-coveren «Zanzibar» på nevnte plate.
I årene som fulgte rakk han å spille på ytterligere syv EW&F-plater, og bandet bevegde seg sakte men sikkert fra soul og funk, og over i den vidunderlige diskoen. I 1978 skrev McKay sammen med bandets grunnlegger Maurice White monsterhitten «September». Albumet Faces fra 1980 ble McKays siste studioalbum med bandet. Når han nå gjester Bodø har han med seg et stjernelag på 12 musikere, blant annet bestående av medlemmer fra den originale Earth, Wind & Fire-besetningen.
Til de av dere som hører disko og tenker på Grønlands største øy, Disko (Qeqertarsuaq, «Storøya»), for ordens skyld: Vi snakker her om gledens lydspor. Gjensynet med en gammelbekjent på et røyklagt dansegulv. Livsbejaende, livsbejublende. Vitalt og virilt. Diskoen kompliserer ikke, pakker ikke inn. Følelsene ligger smurt i tykke lag på utsiden og de er POSITIVE. Det finnes ingen kommunesammenslåinger på dansegulvet. Earth, Wind & Fire kunne aldri ha vunnet nobelprisen i litteratur, men samtidig kan en spørre seg om hvor mange ganger Bob Dylan har reddet dansegulvet på hjemmefesten din? Alt til sin tid, og denne februarkvelden er det tid for å feire livet.
Så hva kan man forvente seg av «Earth, Wind & Fire Experience»? Det blir storbandfølelse med capsen bak fram og solbrillene på, energisk og dansbart som bare funk og disko kan være. Godt oppkneppede paljettskjorter, falsetter, heseblesende blåserrekker. Bråkjekke basslinjer og frekk congasklasking. Cheesy på alle de riktige måtene; lyden av et fromagerie.
Denne kvelden blir Scandic Havet omgjort til en funky oase. La oss glemme at vi befinner oss i denne februargrå, ufunky byen! Ullgenser og tjukkbukse byttes ut med nystrøket paljettskjorte og nypresset slengbukse. Høflighetsfraser byttes ut med high fives, stiv nordnorsk gange med frodig hoftearbeid, og «Bypakke Bodø» med en pakke sigarer. Bodø – Nordens L.A.!
Få ut brøytebilene og finn fram rulleskøytene. Hei, legg fra deg de skibrillene der, du er i Nordens L.A i kveld! Hundholmen Brygghus gjøres om til et casino, vi lager en ordentlig strand i Breivika. Få vekk de rekene der herr Rekeselger, i Nordens L.A spiser vi kun nyfiskede HAMBURGERE! Pinnerød, gi meg det teite ordførerkjedet ditt så bytter vi ut kommunevåpenet med ei discokule – du er ordfører i Nordens L.A i kveld.
Fjern taket på alle biler. De som ikke danser må i fengsel. Vi kaster et tonn glitter i Saltstraumen. Burøylukta blir en krydra eau de toilette. De tre øverste knappene i alle kommuneansattes skjorter fjernes – brysthår blir påbudt. Bystyresalen ikles velur, midler øremerkede til å sy ut alle myndige innbyggeres bukseben. Johan Arnt Strøms bøker får titler som Gi deg ikke på dansegulvet, Knut. Shirley Bottolfsens karakteristiske lue blir en sirlig fedora-hatt og bøssa hennes en iskald Strawberry Daiquiry. Badeland blir Boogie Wonderland. Nordens L.A – i hvert fall for en kveld.
Du skal ha et hjerte av stein og hofter av fauskemarmor for å ikke bli revet med når Al og gjengen drar i gang «September» på Scandic lørdag 4. februar.