L

Påmelding nyhetsbrev

Få nyhetsbrev fra oss!

Signup for newsletter:

  • VINTERJAZZ 31. JAN – 2. FEB
  • FESTIVAL 8. – 11. MAI
w

Kvalitetsbevisst videreføring av tradisjonen

Musikalsk kvalitet og et sterkt ønske om å underholde, er viktig for Blood Sweat & Tears. Bandet lover å levere maksimalt når de spiller i Bodø i slutten av måneden.

15.01.201808:34 Kristine F. Hoff

  

 

I 2018, nærmere bestemt den 21. februar, er det femti år siden utgivelsen av Blood Sweat & Tears’ (BS&T) første album, «Child is the Father to the Man». Det store gjennombruddet kom imidlertid da album nummer to, selvtitulerte«Blood Sweat & Tears», ble sluppet den 11. desember samme år.
 
Med disse to platene som sterkeste øyeblikk bidro BS&T, sammen med band som Electric Flag og Chicago, til å grunnlegge den sofistikerte jazzrock-sjangeren. På senere, mindre verdsatte plater bevegde BS&T seg i retning av både fusion og funk.

– Viktige musikere som Bobby Colomby, Steve Katz og Fred Lipsius var på plass allerede på debutplata, men det var først med besetningen på den selvtitulerte andreskiva, at bandet fant seg selv. Da var den karakteristiske stemmen til David Clayton Thomas på plass, sier Larry Dorr.

Manager i 36 år
Han har vært bandets manager gjennom 36 år og representerer sammen med Bobby Colomby kontinuiteten og historien til BS&T.

– Da bandet skiftet mer over mot andre stilretninger mistet det sjela si, legger manageren til. Dette er hovedgrunnen til at BS&T anno 2000-tallet fokuserer på låtene fra de to første albumene, sier manageren.

– Vi har stor respekt for de låtene som danner bærebjelken i BS&T-historien, og dagens besetning leverer dem i tråd med originalene. Publikum får det de ønsker seg, for ingen kommer vel for å høre lite gjenkjennelige versjoner av låtene vi har et forhold til, sier Dorr.

Håndplukker musikere
Han og rettighetshaveren til BS&T-navnet, originaltrommis Bobby Colomby, står for utvelgelsen av nye musikere, og i årenes løp har flere titalls dyktige instrumentalister og sangere være innom bandet. Blant dem er Michael Brecker, Ron McClure, Don Alias og Bodø-vennen Mike Stern. Multi-instumentalist og komponist Al Kooper forlot bandet etter debutplata, og senere deles BS&T-historien gjerne inn etter vokalistene som har frontet bandet. Mest kjent er kanadieren David Clayton Thomas og Jerry Fisher. Dagens BS&T-sanger heter Bo Bice, og kom inn via sin deltakelse i American Idol.

– Bo er en fantastisk sanger og han illustrer et viktig punkt i BS&Ts politikk. Vi går etter musikere med kvalitet og en viss egenart, og ikke etter «soundalikes». BS&T leter ikke etter musikalske kloninger, understeker Dorr.


Ingen alkohol på backstage
BS&T-ledelsen kjører et stramt regime, og godtar ingen «rock ’n roll-utskeielser».

– Det er ingen alkohol backstage hos oss, og vi vil ikke ha noen tvilsomme vitser om dop og sånt fra scenen. Per i dag trekker vi nemlig et alderssammensatt publikum, fra besteforeldre til barnebarna deres. De kommer gjerne i lag, og dersom de ønsker å snakke med musikerne får de det, sier Dorr og legger til: 

– Publikum er viktigst, de har betalt billettene og har krav på det aller beste. Det får de av BS&T, og det er vel forklaringen på at vi har turnert omtrent sammenhengende for utsolgte arenaer siden 2004.

 

Fikk kritikk på 70-tallet
En spesiell hendelse i BS&T-historien er bråket rundt den regjeringssponsede turneen i 1970. På grunn av den da pågående Vietnam-krigen var samtidens ungdomskultur sterkt «anti-government», og BS&T fikk kritikk for «sell out» for sin forbindelse med den politiske administrasjonen.

– Avtalen var koblet opp mot Clayton Thomas sin arbeidstillatelse i USA, og turneen handlet uansett ikke om å støtte administrasjonens politikk. Bandet spilte blant annet bak «jernteppet», og det kritikerne overså var at de ga flotte opplevelser til undertrykte folk, som ellers ikke fikk oppleve slik musikk. Da bandet var tilbake i Slovakia for få uker siden ble vi kontaktet av en mann, som sa at konserten i 1970 hadde betydd mye for ham personlig, sier Dorr.

 

Ingen originalmedlemmer er med
I dag er ingen av de opprinnelige BS&T-medlemmene med i bandet. De fleste av dagens musikere er for unge til å huske bandets gjennombrudd, og noen av dem ble faktisk født etter bandets glansdager for snart femti år siden. En av dem er Dylan Elise. For fire år siden ble den newzealandske trommisen i en alder av 23 plukket opp av Colomby via youtube.

– Jeg ble nesten sjokka da forespørselen fra BS&T kom. Jeg kjente et par låter som «Spinning Wheel» og «And When I Die» fra min mors plater, men ellers visste jeg lite, sier Elise.

Han bekrefter det strikse bandregimet, men opplever det som positivt.

– Miljøet innad i bandet er godt, og i samspillet med så mange utsøkte musikere har jeg fått utviklet meg som trommis. Filosofien om at publikum har krav på det beste gjør at vi konsentrerer oss om å levere maksimalt. Det gjør vi også i Bodø, sier Elise.

­– Siden dere ønsker å være tro mot originalene, hvor mye musikalsk frihet får dere, da?

– Jeg tror ikke noen av oss føler at vi blir begrenset. Selv om vi er tro mot de originale arrangementene, har vi også partier, der vi får utfolde oss fritt. Ikke minst på jazzfestivaler, sier Elise.

Både han og Larry Dorr mener et band med «gjennomtrekk» av medlemmer har sine fordeler. 

– Det er for mange eldre band som har kommet inn i ren rutine, og som bærer preg av at de egentlig kjeder seg på scenen. Slik blir det ikke i BS&T, nye folk betyr ny inspirasjon, sier Dorr og Elise.

 

Egentlig jazzband
Og selv om BS&T-låtene har sterke rockeinnslag mener sistnevnte at det amerikanske bandet grunnleggende sett er et jazzband.

– Medlemmene i bandet er jazzmusikere og det merkes. Vi satser på å ha med både jazz- og rockeelementene, slik at det skal være noe å glede seg over for de ulike delene av vårt mangslungne publikum, legger Dorr til.

Han er den eneste i årets BS&T-leir, som var med da bandet med David Clayton Thomas i fronten, besøkte Bodø i 1992.

– Jeg husker den turneen godt. Bodø er representativ for at Norge har et meget godt og intelligent publikum, som krever noe av artistene. Det stemmer med vår måte å tenke på. Vi gleder oss til å besøke dere i januar, sier Larry Dorr og Dylan Elise, og røper at vinterens Norges-besøk neppe blir bandets siste.

– Vi jobber med å få til en symfoniutgave av BS&T. Planleggingen er foreløpig ikke helt fulført, avslutter Larry Dorr.  

Tekst: Kjell Nordeng